Det trengs to for å se en – meditasjonsveiledning som eksistensiell dialog

Det å drøfte egen meditasjon med en erfaren veileder hjelper en å utnytte
vekstmulighetene i Acem-meditasjon bedre. Veiledning anbefales minst to ganger i året, selv om man ikke synes man har noe bestemt meditasjons-
problem. Etter langmeditasjoner (dvs. meditasjoner over en time) skal det
alltid være mulighet for slike drøftelser.

Veiledning gjør godt

Lenge siden du har drøftet meditasjonen din?  Fått hjelp til å se åpent og undrende på egenaktiviteten? Hva du gjør med lyd og ledighet? Eller tenkt høyt om tanker, stemninger og følelser, behag og ubehag, vilje og motvilje?

Veiledning er en god og viktig del av metoden Acem-meditasjon. Vårt indre er en rikt sammensatt verden. Den kan være uklar, uforståelig, uoversiktlig.
Meditasjonen tar oss inn dit vi ikke har vært før. Heller ikke med ord. Der er vi alene.

Da kan det være avklarende og inspirerende å få de spørsmålene vi ikke kommer på selv, hjelp til å ane de konturene som bare tegner seg vagt. Veiledning gjør oss tydeligere for oss selv og forsterker utbyttet av meditasjonen.

I alle Acems sentre er det mulig å få veiledning. En miniretrett eller en helgeretrett på Halvorsbøle er anledninger som kan gi et løft.

Finnes det folk så kule at de ikke trenger meditere?

Spørsmålet ble stilt på avslutningsmøtet på en studentretrett. Tankene mine hang igjen ved dette dagen etter, da jeg reiste hjemover fra Lundsholm til Oslo via Lillehammer. Kjøreturen ga tid og ro til å summe videre.

Kunst og meditasjon

Når det gjelder kunst og meditasjon
skal du ikke lulles i søvn og strykes med hårene.
Du skal ikke få bare de gode tankene og de pene bildene.
Du skal ikke få bekreftet det du allerede vet.

Nei, du skal pirkes i.
Du skal få hjelp til å komme under huden,
bakenfor konvensjonaliteten og klisjeene.
Du skal skrelle av noen lag –
inn dit hvor du er uten sikkerhetsnett,
der tilfeldighetene får slippe til,
der assosiasjonene og digresjonene får blomstre.
Der du ikke skal haste til noe, men bare være.

Meditasjonens korsveier

Det er en forunderlig verden. Kjent og allikevel uforutsigbar. Triviell og sam­tidig dramatisk. Enkel og så sammensatt at vi aldri finner ut av den. Oversiktlig og gåtefull. Smørblid og truende. Det er denne verden vi jobber med i Acem-meditasjon. Det er vår spontanaktivitet. Når vi reiser på retrett med lengre meditasjoner, er det noen valg vi må ta i forhold til spontanaktiviteten. Det er som i eventyret: Vi kommer til en rekke korsveier, der det gjelder å velge riktig. Her er noen av dem:

Indre frihet

Meditasjonsretretter  i Acem er også en måte å arbeide med sin indre frihet på.
I vår del av verden nyter vi utstrakt grad av frihet på det ytre plan. Materielt har de aller fleste av oss mer enn nok å spise, klær for ulike anledninger, et sted å bo der vi ikke behøver å fryse. Det store flertall har også mye mer enn det. Vi kan drive med ulike typer aktiviteter, reise på ferie, la oss underholde, kjøre egen bil, og vi har krav på utdannelse, helsetjenester og andre velferdsgoder. I vårt samfunn nyter vi også ytringsfrihet, religionsfrihet, organisasjonsfrihet, rettssikkerhet og likhet for loven. Alle disse godene gjør at vi på mange måter har det godt, svært godt.

Sympatisk og usympatisk stress

Kortvarig stress er sjelden skadelig. Tvert imot – spenning krydrer tilværelsen. Moderate mengder hjelper oss til å mobilisere og mestre utfordringer. Fysisk og mentalt stress øker aktiviteten i sympatiske nerver, som skiller ut mer av signalstoffene adrenalin og noradrenalin. Dette fører til at puls, blodtrykk, muskelstramning og svetteutskillelse stiger. Stoffskiftet mobiliserer energi fra kroppens lagre. Oppmerksomheten skjerpes og handlekraften øker. Når utfordringen mestres, avblåses alarmen. Vi slapper av.

Den flertydige meditasjon

For nesten 40 år siden oppdaget jeg et bilde hos mine besteforeldre. En liten reproduksjon i glass og ramme: Et lyst nesten tomt rom. Bare en lukket dør, et vindu, sollyset som faller inn og en sittende sortkledd kvinne med ryggen til. Det var noe rart med bildet. Det lyse rommet med den mørke skikkelsen. Tilsynelatende hverdagslig, men samtidig så nakent og stille, foruroligende stille.

Hjernespinn mot hjernesvinn

Takket være avanserte avbildningsteknikker har uttrykket ”tjukk i hue” fått ny betydning. Tykkere hjernebark tyder på bedre funksjon. Fra biologien vet vi at det er en nær sammenheng mellom hvordan et organ er bygget opp og hvordan det fungerer. En muskel som trener, vokser seg stor og kraftig. Ubrukte muskelceller skrumper. Slik er det også i hjernen. Nerveceller som brukes flittig, danner nye forbindelser – mens svinn av celler og nervefibre fører til nedsatt funksjon.

Selv om meditasjon fører til at hjernen slapper av, øker aktiviteten i visse deler. Derfor ønsket forskere fra de prestisjetunge universitetene Harvard og Yale å måle om hjernebarken hos erfarne meditører er tykkere i disse områdene (1).

Ved grensen – en vandring i vårt ledighetsområde

Jeg deltok for første gang på ukelang retrett i sommer. Det var ikke så godt som jeg trodde, men det gjorde bedre etterpå enn jeg hadde ventet. Jeg kan ikke merke at min selvforakt og utålmodighet er redusert. Er klarere lyd og lettere meditasjon likevel tegn på at noe har skjedd?

Spør en Acem-mediterende. Svaret finner du her. Blant annet dette: «Før eller senere blir forandringen etablert i sinnet i form av økt ledighet.» Ledighet. Dette begrepet som er så sentralt i Acem-meditasjon – hva er det? La oss vandre noen stier for å se hva vi møter.

Nei, ledighet er ikke en følelse. Av velvære eller behag eller fullstendig ro. Ikke en tilstand. Ledighet er knyttet til handling, måten vi gjør noe på: sanser, tenker, taler, handler. Første gang vi setter oss inn i en bil for å kjøre, handler vi neppe ledig. Vi kan ikke samtidig føre en lystig eller ettertenksom samtale. De mentale ressurser som skal til for å få til noe slikt, er ikke tilgjengelige. Det uoversiktlige, det farlige som kan oppstå, alt det vi ikke mestrer, lukker igjen. Trening må til før vi behersker det tekniske så godt at vi er årvåkent og uanstrengt til stede i trafikken – og samtidig kan snakke om livets gåter. Da utfører vi de handlingene bilkjøring består av, ledig. Så kan det selvfølgelig oppstå situasjoner i trafikken som ligger utenfor det vi mestrer. Vi kommer utenfor det mentale området der vi handler med ledighet. Vi blir irrasjonelle og kan gjøre noe dumt.